Glasstyper på bilderammer
Hvilket bildeglass er det riktige for meg og bildet mitt?

Hvorfor skal man overhodet bruke glass i bilderammen?

Glass i bilderammer er allerede så selvfølgelig at de fleste mennesker antagelig ikke har gjort seg noen tanker om hvorfor bilderammer i det hele tatt har glass og hvilken verdi det gir.

Glass har først og fremst en ganske praktisk fordel: Det forhindrer ganske enkelt at bildet faller ut av rammen. Særlig flate fotografier, trykk og tegninger ville ikke ha holdt seg i bilderammen uten det totale overflatetrykket mellom plate og bakvegg. Ganske små bildeformater er muligens et unntak, men med økende bildestørrelse er det ikke nok med kun kontakttrykket fra bilderammeprofilen for å holde på plass bildet. Falsbredden på profilen som holder glasset, bildet og bakveggen i rammen er nemlig kun ca. 0,5–0,7 cm. Bilder som er trykket, tegnet eller malt på papir og col-md-lager rammer man nesten uten unntak inn bak glass.

Olje- og akrylbilder på lerret eller treplater og moderne Alu-Dibond-bilder behøver derimot ikke glass. De er allerede svært formstabile og har en viss overflatebeskyttelse. Her er det tilstrekkelig med en tomramme uten glass og bakvegg. Museer gjør gjerne unntak fra dette, for her dreier det seg om verdifulle og gamle kunstverk, som særlig skal beskyttes mot berøring og skade fra besøkende. En annen grunn til å bruke bildeglass er at det beskytter bildet mot fysiske miljøpåvirkninger og skader som støt, fuktighet, insekter og smuss. Bildeglass av høy kvalitet tilbyr enda mer: De beskytter mot UV-stråler, som over tid bleker bildet, og reduserer forstyrrende refleksjoner fra lyskilder. Det finnes også lette og bruddsikre akrylglass som særlig forekommer i store formater og i offentlige institusjoner.

Normalglass eller blankt klarglass

Standardglasset på de fleste bilderammer er det tradisjonelle glasset som først og fremst brukes til ordinære vinduer med enkeltglass. Direkte sollys reflekteres ganske sterkt, noe som gjør at det blir betegnet som et blankt glass. Normalglass er vanligvis ca. 2 mm tykt. Rimelig glass fra Det fjerne Østen kan være ubetydelig tynnere, dyrere premium-bilderammer blir laget med tykkere plater på 2,4 til 3 mm. Tykke glassplater virker naturligvis mer verdifulle og er særlig ved store formater også mer stabile. Siden glass imidlertid har en relativt høy vekt på cirka 5 kg per m² , blir særlig store bilderammer med tykt glass svært raskt ganske tunge.

Forskjellen mellom grønt glass og hvitt glass

Vanlig normalglass har en lett grønnfarge, som man særlig kan se på snittkanten. Denne misfargingen skyldes jernoksydinnholdet i glasset. Det lette grønnstikket forandrer naturligvis også fargen på bildet, og kan særlig virke ødeleggende på hvite flater. Her kan et hvitt glass av høy kvalitetkomme til nytte på grunn av den fargenøytrale bearbeidingen, som er opphav til navnet. Sammenlignet med normalglass har hvitt glass et redusert jernoksidinnhold og virker hvitt i stedet for grønt. Hvitt glass er altså en fordel ved lyse bildemotiver, da det har en uforandret fargegjengivelse.

Forskjellen på floatglass og maskinglass

I motsetning til maskinglass har floatglass klart høyere kvalitet og viser ingen tegn til forstyrrende uregelmessigheter i glasset. Begrepet «float» kommer fra engelsk og betyr «flyte», noe som har med behandlingsprosessen å gjøre. Floatglass blir som flatt glass nemlig bearbeidet i en slags flyteprosess. Her blir det 1 100 °C oppvarmede, tyktflytende glasset støpt fortløpende i et avlangt bad av flytende tinn. Det lette glasset flyter nå i dette badet og brer seg jevnt utover. Takket være tinnets overflatespenning får glasset en svært glatt og homogen overflate. Glasset som nå skal kjøles ned, trekkes kontinuerlig ut av tinnbadet og passerer gjennom en kjøleovn der det blir avkjølt. På grunn av jernoksid-innholdet ser det ut som om glasset har et lett grønnskjær.

Et rimeligere alternativ er maskinglass som ikke flyter, men som blir rullet. Den visuelle effekten blir imidlertid skadelidende fordi det skapes synlige bølgende strukturer i glasset. Av og til ser man slike uregelmessigheter på gamle vindusglass. For innramming av bilder anbefales derfor det mer eksklusive floatglasset. I bilderammebransjen er disse standard, med unntak av enkelte importrammer fra Det fjerne Østen.

Antirefleksglass

Antirefleksglass kan være et godt valg dersom bildet utsettes for flere eller sterke lyskilder og du ønsker å redusere forstyrrende refleksjoner. Overflaten på antirefleksglasset blir ru på en mikrofin måte ved hjelp av en spesiell etsende prosess. Den matte overflaten sprer lyset som faller inn og reduserer dermed de direkte refleksene. Refleksene blir dermed diffuse og mindre forstyrrende. Dette glasset er imidlertid ikke helt refleksfritt. Antirefleksglass kan forresten også fås som bruddsikre og lette akrylglass.

Antirefleksglass er altså mattere og mindre skinnende enn normale glass, noe som også har en ubetydelig virkning på fargeglansen. Den visuelle fargeintensiteten lider nemlig også når glasset er matt. Antirefleksglasset må dessuten alltid ligge direkte oppå bildet, da gjennomsiktigheten blir stadig mer uklar og melkehvit med økende avstand til bildet med dette matte glasset. Derfor er enkle antirefleksglass heller ikke egnet for bilderammer med avstandslist eller passepartouter og tilbys heller ikke for disse. I disse tilfellene er et såkalt interferensoptisk antireflekterende museumsglass et alternativ. Det er riktignok betraktelig dyrere enn matt antirefleksglass, men til gjengjeld betydelig mindre reflekterende. Fargene stråler betydelig mer, og glasset har i tillegg UV-beskyttelse.

Museumsglass

Det utbredte begrepet museumsglass har derfor vunnet innpass fordi «museum» automatisk forbindes med høye og konservatoriske krav til kvalitet. Her dreier det seg om et interferensoptisk antireflekterende bildeglass, som blir tilbudt med forskjellige varianter av UV-beskyttelse. Med et museumsglass reduserer du forstyrrende lysrefleksjoner til et virkelig minimum på 1 %. Til sammenligning reflekterer standardglass dagslys som faller inn med cirka 10 %. Denne forskjellen er virkelig betydelig, og så snart man har blitt fortrolig med museumsglass, vil man egentlig ikke gå tilbake til å bruke normalglass på bilderammer.

Hva er så forskjellen på blendfritt museumsglass og vanlig antirefleksglass? Normalt antirefleksglass har en fin og matt overflate, som sprer lyset og dermed reduserer direkte refleksjoner. Museumsglass har derimot et ytterst ripefast interferensoptisk lag, som filtrerer og nøytraliserer lysbølger som faller inn. Glasset er derfor nærmest usynlig og oppdages knapt i en bilderamme. Derfor er fargegjengivelsen også svært autentisk, selv under mindre optimale belysningsforhold. Med et belegg av museumsglass kan i tillegg opptil 99 % av de forskjellige UV-beskyttelsesnivåer realiseres. Slik forener det praktisk talt usynlige museumsglasset en uforfalsket bildeglede med en langvarig beskyttelse mot skadelige miljøpåvirkninger.

Praktiske merknader:

Selv om museumsglasset er nærmest usynlig og refleksjoner blir redusert til et minimum, kan direkte lyskilder likevel sees på glasset. En lampe som lyser direkte på bildet reflekteres likevel i glasset, selv om det er i mindre grad, når du fokuserer blikket på det. Selv det beste museumsglasset er bare 99 % og ikke 100 % blendfritt. Når man ser direkte på det, kan man nesten ikke se noen refleksjoner, men ser man på det fra siden, ser man imidlertid lave restrefleksjoner. UV-beskyttelsen er heller ikke 100 %, men den hemmer likevel blekingen betydelig. Derfor er rommene i museumsgallerier, til tross for UV-glass, for det meste mørklagte og uten dagslys. Men én ting skal du vite: Den optiske og konservatoriske gevinsten fra museumsglass til klarglass er likevel enorm.

Før i tiden var museumsglass svært kostbare og ble kun brukt til innramming av verdifull kunst. I mellomtiden har produksjonskostnadene sunket betraktelig, og prisene har nå blitt overkommelige også for privatkunder. Derfor har museumsglass med sin konservatoriske beskyttelse blitt et attraktivt alternativ til vanlig antirefleksglass, og brukes i økende grad også til innramming av kunsttrykk og fotografier i mange hjem.

Clarity by Aicham Larson-Juhl

Et synonym for museumsglass av høy kvalitet er Clarity. Glassene fra Larson-Juhl tilbyr verdifulle kunstverk beste mulig beskyttelse mot ytre faktorer som miljøpåvirkninger, solstråler, temperaturforandringer og aldring. Samtidig tar de hensyn til det estetiske aspektet og muliggjør dermed en omfattende, tilfredsstillende og langvarig løsning for en perfekt bildeinnramming.

Clarity by Larson Juhl er et ripefast, robust bilderammeglass som reduserer uønsket refleksjon til et absolutt minimum, uten at fargene på kunstverket blir forfalsket. Dette interferensoptiske antireflekterende bildeglasset skiller seg dermed betydelig fra vanlige antirefleksglass, som har en etset og matt overflate og utelukkende sprer lyset som kommer inn, uten å gi UV-beskyttelse. Glassoverflaten er enkel å rengjøre, og du behøver ikke noe spesielt glassrengjøringsmiddel.

Clarity UV 99 Floatglass

Clarity UV 99-glass er hovedsakelig et enkelt floatglass, men som er utstyrt med en UV-beskyttelse på 99 %. Det betyr at 99 % av de skadelige solstrålene holdes borte fra glasset og bare den resterende 1 % trenger gjennom til det innrammede kunstverket. Enten det er fotografier, malerier eller grafikk: En konservatorisk bevisst innramming forhindrer at fargene på kunstverket falmer eller at bildebæreren blir skadet. Solstråler gjør at papir sprekker opp og at fargene gulner på grunn av at den kjemiske sammensetningen forandrer seg og bindingen mellom stoffene blir ødelagt.

Egenskaper for Clarity UV 99 floatglass

• 99 % UV-beskyttelse
• forhindrer bleking av kunstverker
• enkel rengjøring
• eksakt fargegjengivelse
• ingen bulkete overflateforvrengning
• nøytral farge i refleksjonen fra alle betraktningsvinkler
• oppfyller ISO 18902 konserveringsstandard
• består ISO 18916 Photographic Activity Test (PAT)
• oppfyller konserveringsstandard fra FATG og PPFA

Clarity UV 99 museumsglass (antireflekterende)

Beskyttelse av bildet er bare ett aspekt når det gjelder å velge en optimal presentasjon. Betraktningen av et kunstverk kan påvirkes betydelig gjennom refleksjoner. Mange har sikkert merket seg at selv i museer og gallerier er deler av bildene, avhengig av belysningen, ikke synlig på grunn av sterk refleksjon på glasset. Tross alt er det ikke seg selv man ønsker å se i glasset, men derimot bildet bak det. Glasset Clarity AR 99 tilbyr med sin høye UV-beskyttelse en maksimal reduksjon av refleksjon. Antirefleksbelegget imøtekommer de høyeste kravene til kvalitet, noe som gjør at glasset praktisk talt blir usynlig.

Egenskaper til Clarity UV 99 museumsglass

• 99 % UV-beskyttelse
• interferensoptisk antireflekterende glass i museumskvalitet
• forhindrer bleking av kunstverker
• enkel rengjøring
• eksakt fargegjengivelse
• ingen bulkete overflateforvrengning
• nøytral farge i refleksjonen fra alle betraktningsvinkler
• oppfyller ISO 18902 konserveringsstandard
• består ISO 18916 Photographic Activity Test (PAT)
• oppfyller konserveringsstandard fra FATG og PPFA

Clarity UV 70 (antireflekterende)

Alternativt tilbyr glasset Clarity AR 70 også en utmerket konservatorisk løsning for innramming av verdifulle bilder. Antirefleksglasset har en UV-beskyttelse på 70 % og en lysrefleksjon på mindre enn 1 %. Dermed forhindrer det at det dannes refleksjoner. Glasset har en glatt overflate, som i tillegg gjør det mulig å betrakte et fargeekte og upåvirket kunstverk. Grønntoner eller andre optiske forvrengninger forsvinner. En annen stor fordel er at glasset er svært ripefast – noe ganske annet enn tradisjonelle glass med antirefleksbelegg.

Egenskaper for Clarity UV 70

• ingen refleks
• lang holdbarhet og levetid på belegget
• eksakt og nøytral fargegjengivelse fra alle vinkler
• enkel rengjøring

Bli kjent med bilderammene fra den tradisjonelle produsenten Larson-Juhl hos Allerammer.no og bestill dem sammen med Clarity-bildeglasset.

Hvorfor falmer bilder i solen?

Det finnes synlig og usynlig ultrafiolett (UV) lys. UV-lyset har spesielt energirike «energipakker», såkalte fotoner. Energien til de enkelte UV-fotonene er svært høy i relasjon til andre molekyler. Treffer dette energirike fotonet fargestoffet på bildet, kan dette føre til at fargestoffmolekylet går i oppløsningdersom den absorberte energien ikke raskt blir frigitt til omgivelsene. Dette foregår nemlig på grunn av svingninger. På denne måten blir lysenergien forvandlet til varme.

Alle kjenner til fenomenet hvor svarte gjenstander som absorberer mye lys raskt blir varme i solen. Klesvask og hår blekner også i direkte sollys og blir hvitt, hhv. blondt. Selv om den høye UV-lysenergien blir frigitt i omgivelsene til fargemolekylet, blir den borte over tid, og molekylene blir ødelagt under det kontinuerlige angrepet av fotoner. Fargen forandrer sine refleksjonsegenskaper og blekner.

Dersom bildet altså har verdi for deg, bør du beskytte det med et UV-glass. Også fotografier i bordrammer er ofte uopprettelige minner. Her kan du bytte ut bildeglasset i etterkant. Et rimeligere alternativ til et dyrt UV-museumsglass er forresten vanlig kunst- eller akrylglass, noe som alltid har høy UV-beskyttelse.

Sammenligning av UV-beskyttelse for ulike bildeglass

• Normalglass: -
• Antirefleksglass: -
• Museumsglass: 60–90 % (avhengig av utførelse)
• Akrylglass: ca. 90 %

Sammenligning av lysrefleksjoner

• Normalglass: ca. 8 %
• Museumsglass: ca. 1 %

Kunstglass og akrylglass

Pleksiglass®, akrylglass eller kunstglass er forskjellige begreper for kunststoffglass. Egenskapene og fordelene til kunstglass blir ofte undervurdert, noe som iblant har gitt det et dårlig rykte. Det motsatte er imidlertid tilfelle, ikke bare fordi akrylglass som regel er betydelig dyrere enn normal- og antirefleksglass.

En avgjørende fordel med kunstglass er at det er uknuselig. Dersom bilderammen skulle falle fra veggen, barna skyter en ball som treffer rammen eller du ikke ønsker å måtte hanskes med en skjør plate med skarpe kanter når du bytter bildet ofte: I disse tilfellene kan du være glad om bilderammen har en akrylplate. Særlig ettersom bildet ofte kan bli skadet av splintene om glasset knuses. Ved forsendelse av bilderammer unngår man også unødvendige transportskader takket være kunstglasset, for med økende størrelse stiger også risikoen for at glasset knuses betydelig. Derfor blir store bilderammer ofte kun tilbudt med bruddsikkert kunstglass i nettbutikker.

En annen fordel er den betydelig lavere vekten til kunstglass sammenlignet med ekte glass, særlig på store bilderammer. For eksempel veier glassplaten alene cirka 5 kg i formatet DIN A0. Store bilderammer med ekte glass er altså upraktiske og temmelig tunge. Derfor må de også monteres svært godt på veggen, slik at bilderammen ikke utilsiktet faller ned og i verste fall skader noen. Derfor bruker særlig offentlige institusjoner og barnehager ofte lette og bruddsikre kunstglass.

En annen fordel med akrylglass er den svært høye UV-beskyttelsen på omtrent 90 %, som hvert kunstglass har. Slik blir bildet ganske godt beskyttet fra å blekne, også ved direkte sollys.

Det finnes imidlertid to ulemper med kunstglass: Sammenlignet med ganske sterkt ekte glass er kunstglass temmelig følsomt for riper. Ved rengjøring bør du altså passe på å bruke en myk klut og trygge rengjøringsmidler. I tillegg er kunstglass elektrostatisk oppladet og tiltrekker seg støv og fine partikler. Du bør ikke bruke akrylglass på kulltegninger eller pastellarbeid og blyantskisser, da antistatisk opplading av pigmentpartikler fra bildet kan trekke mot bildeglasset.

Kunstglass finnes forresten også som antirefleksglass. Kunstglasset fra merket Mira har forresten også en matt og en reflekterende side. Dette betyr at det eventuelt også kan brukes som antireflekterende glass hvis den matte siden vendes oppover.

ESG- og VSG-bildeglass

ESG er forkortelsen for herdet sikkerhetsglass og er særlig kjent for bruk til bilvinduer og glass- og dusjdører. Dette glasset er svært robust og tåler støt og slag. Dersom glasset knuses, oppløses ESG til bitte små glassdeler som forhindrer skade. En ulempe er den høye vekten, fordi strukturen på ESG-glass i flere lag er 4 mm tykk og dermed dobbelt så tykk og tung som vanlig glass. Den massive byggemåten og den tunge vekten gjør ESG-glasset for tungt og tykt for mange bilderammer. I tillegg er det vanskelig å bearbeide, og derfor er bilderammer sjeldent utstyrt med ESG-glass.

Med VSG dreier det seg om laminert sikkerhetsglass. I motsetning til ESG går glasset ikke i stykker i små deler, men forblir helt også ved skade. Den innlemmede folien forhindrer at glasset går i stykker i enkelte skår. VSG blir for eksempel brukt til frontruter på biler. Mirogard Protect von Schott har skapt seg et navn i museer som laminert sikkerhetsglass for bilderammer. Selv ved vandalisering er bildet beskyttet og kan ikke ødelegges av eventuelle glasskår.

ESG og VSG brukes hovedsakelig i offentlige rom, der skadelige glassplater og -skår ikke kan utgjøre en fare for mennesker og kunstverk.

Brannsikre bildeglass

Temaet bilderammeglass må heller ikke undervurderes når det gjelder forebyggende brannvern. Særlig offentlige institusjoner blir stadig oftere oppfordret til å anskaffe brannsikre bilderammer i brannklasse B1, og til og med A1 for rømningsveier. Her finnes det også forskjellige sertifiserte brannsikre rammer å få kjøpt, riktignok utelukkende med knuselig, ekte glass eller med dyre og tunge ESG-glass. Ekte glass har mineralsk opprinnelse og er som aluminiumsrammene på huset naturlig brannsikkert. Bruddsikre og lette akrylglass derimot, som ofte kreves i offentlige institusjoner, er som kunststoffglass naturlig brennbare eller utvikler en sterkt giftig røyk og kan derfor ikke sertifiseres.

Offentlige institusjoner står derfor overfor et dilemma: Restriksjoner krever ofte brannsikre bilderammer og bruddsikre bildeglass, noe som ikke er mulig på de fleste modellene. Siden ESG ikke er et standardglass og i tillegg er svært tungt, tykt og dyrt, blir det bare brukt til noen få brannsikre rammer.