Glasstyper på bilderammer
Hvilket bildeglass er det riktige for meg og bildet mitt?

Glasset spiller en viktig rolle for innrammingen. Det deler eller skiller det innrammede objektet fra omverdenen og betrakteren. Ideelt sett skal det beskytte objektet mot fysiske og kjemiske miljøpåvirkninger og skader som støt, fuktighet, insekter og smuss, samtidig som det gir en klar og fargeekte visning av kunstverket. I tillegg ville ikke fotografier, trykk og tegninger ha holdt seg i bilderammen uten det totale overflatetrykket mellom plate og bakvegg. Falsbredden på profilen som holder glasset, bildet og bakveggen i rammen, er nemlig kun ca. 0,5–0,7 cm.

Olje- og akrylbilder på lerret eller treplater og moderne Alu-Dibond-bilder behøver derimot ikke glass. De er allerede svært formstabile og har en viss overflatebeskyttelse. Her er det tilstrekkelig med en tomramme uten glass og bakvegg. Museer gjør gjerne unntak fra dette, for her dreier det seg om verdifulle og gamle kunstverk, som særlig skal beskyttes mot berøring og skade fra besøkende.

Bildeglass av høy kvalitet tilbyr i tillegg til beskyttelse mot smuss og skader enda mer: De beskytter mot UV-stråler, som med tiden bleker bildet og som forårsaker den største skaden på et objekt. I tillegg minimerer disse høykvalitetsbildeglassene forstyrrende refleksjoner fra lyskilder. For store bildeformater og i offentlige lokaler bruker man lette og bruddsikre akrylglass.

  Til oversikten

grønt-glass

Eksperter skiller glass etter basen de er laget av. Til bilderammer brukes hovedsakelig floatglass basert på grønt glass, som er spesielt flatt og vrir seg lite takket være overflatespenningen i den flytende produksjonsprosessen og som dermed har utmerket optisk kvalitet. Dette floatglasset har en lett grønnfarge, som man særlig kan se på snittkanten. Jo tykkere glasset er, jo sterkere ser man denne grønnfargen. Denne fargen skyldes jernoksidinnholdet i glasset. Det lette grønnstikket forandrer dessverre også fargen på bildet, og kan særlig virke ødeleggende på hvite flater.

Tips: For bilder med en høy andel av lyse farger anbefaler vi kunstglass eller museumsglass. Kunst- og akrylglass er frie for grønnfarge, og museumsglass har som regel hvitt glass.

Hvitt glass

Her kan et hvitt glass av høy kvalitet komme til nytte på grunn av den fargenøytrale bearbeidingen, som er opphav til navnet. Sammenlignet med tradisjonelt normalglass har hvitt glass et redusert jernoksidinnhold og virker hvitt i stedet for grønt. Det hvite glasset lages ved å bruke en spesiell kvartssand med et lavere innhold av jernoksid.

Fordelen med dette glasset er at det er betydelig mer fargenøytralt enn grønt glass, og fargene på bildet påvirker ikke betraktningen av bildet – hvitt forblir hvitt, og de andre fargene blir også gjengitt på en originaltro måte. Hvitt glass har i dag den laveste fargeforvrengningen.

I motsetning til maskinglass har floatglass klart høyere kvalitet og viser ingen tegn til forstyrrende uregelmessigheter i glasset. Begrepet «float» kommer fra engelsk og betyr «flyte», noe som har med behandlingsprosessen å gjøre. Floatglass blir som flatt glass nemlig bearbeidet i en slags flyteprosess. Her blir det 1 100 °C oppvarmede, tyktflytende glasset støpt fortløpende i et avlangt bad av flytende tinn. Det lette glasset flyter nå i dette badet og brer seg jevnt utover. Takket være tinnets overflatespenning får glasset en svært glatt og homogen overflate, komplett fritt for luftlommer eller andre ujevnheter. Glasset som nå skal kjøles ned, trekkes kontinuerlig ut av tinnbadet og passerer gjennom en kjøleovn der det blir avkjølt. På grunn av jernoksidinnholdet ser det ut som om glasset har et lett grønnskjær. Siden dette glasset brukes overalt i hverdagen, er vi vant til dette lette grønnskimmeret, og vi oppfatter det ikke som forstyrrende.

Et rimeligere alternativ er maskinglass som ikke flyter, men som blir rullet. Den visuelle effekten blir imidlertid skadelidende fordi det skapes synlige bølgende strukturer i glasset. Av og til ser man slike uregelmessigheter på gamle vindusglass. Med unntak av noen importrammer fra Det fjerne østen har floatglasset allerede blitt standarden i bilderammebransjen.

  Til oversikten

Antirefleksglasset er betydelig mattere og mindre skinnende enn normalglasset. Den matte overflaten har imidlertid også noe innvirkning på fargeglansen til bildet. Den visuelle fargeintensiteten lider også når glasset er matt. Antirefleksglasset må dessuten alltid ligge direkte oppå bildet, da gjennomsiktigheten blir mer uklar og melkehvit med økende avstand mellom glass og bilde. Derfor er enkle antirefleksglass heller ikke egnet for bilderammer med avstandslist eller passepartouter og tilbys heller ikke for disse. I disse tilfellene er optisk antireflekterende kunst- eller museumsglass de beste alternativene. De er riktignok dyrere enn matt antirefleksglass, men til gjengjeld betydelig mindre reflekterende. Fargene stråler betydelig mer enn ved matt antirefleksglass, og man får i tillegg en høyere UV-beskyttelse.

Tips: Ved sterkere lyskilder rett foran bildet, for eksempel spotlys eller et motstående vindu med sterkt sollys, kan matt antirefleksglass være å foretrekke fremfor optisk antireflekterende museumsglass av høyere kvalitet. For museumsglass er heller ikke fritt for refleksjoner. Disse er kun betydelig lavere enn ved normalt glass.

En avgjørende fordel med kunstglass i forhold til ekte glass er at det er bruddsikkert. Dersom bilderammen skulle falle fra veggen eller dersom barna skulle skyte en ball mot rammen, vil du i disse tilfellene være glad for at bilderammen har en kunstglassplate. Derfor er det i offentlige lokaler noen ganger påbudt med kunstglass i bilderammer for å minimere risiko for skader. Dersom glasset blir ødelagt, kan det i tillegg ofte skje at bildet blir skadet av glasskårene.

Ved forsendelse av bilderammer unngår man også unødvendige transportskader takket være kunstglasset, for med økende størrelse stiger også risikoen for at glasset knuses betydelig. Derfor blir store bilderammer ofte kun tilbudt med bruddsikkert og lett kunstglass i nettbutikker.

En annen fordel er den betydelig lavere vekten til kunstglass sammenlignet med ekte glass, særlig på store bilderammer. For eksempel veier glassplaten alene cirka 5 kg i formatet DIN A0. Store bilderammer med ekte glass er altså upraktiske og temmelig tunge. Derfor må de også monteres svært godt på veggen, slik at bilderammen ikke utilsiktet faller ned og i verste fall skader noen. Derfor brukes det ofte lette og bruddsikre kunstglass i offentlige lokaler og barnehager.

Polystyren er en amorf termoplast som blir utvunnet gjennom polymerisering av styren. Det er et av de eldste kunststoffene og ble for første gang produsert på 1800-tallet. De fleste kjenner til dette kunststoffet i en annen form under navnet styropor. Polystyren kalles også hobbyglass på folkemunne, fordi det er enkelt å arbeide med. Det kan males, limes, trykkes og utstanses uten problemer.

Mange produsenter av bilderammer bruker nå også polystyren som enkelt glass, fordi det i gunstige forhold er et robust og pålitelig kunstglass. Imidlertid er de enkle polystyrenplatene ikke UV-bestandige, og har en tendens til å gulne ved sollys. Gulning oppstår allerede i løpet av det første året, særlig ved plater av lav kvalitet. Men også her sees en positiv tendens. Kunstglass av polystyren blir stadig bedre takket være nye produksjonsprosesser, og er allerede tilgjengelige med spesialbelegg av høy kvalitet.

For en konservatorisk innramming med kunstglass anbefaler vi imidlertid fortsatt akrylglass.

Hvorfor er akrylglass bedre enn polystyren? Sammenlignet med polystyren har akrylglass en sterkere molekylær forbindelse og er dermed formstabilt. Forskjellen er særlig betydningsfull for store formater. Akrylglass tåler dessuten de fleste løsemidler og mekanisk trykk, og er lite følsomt overfor værpåvirkninger som fuktighet, raske klimatiske temperatursvingninger og UV-lys.

Akrylglass er svært transparent og slipper derfor gjennom mye lys, noe som betyr at konturer og farger er tro mot originalen. Akrylglassplater produseres etter en høy standard i Europa, derfor har gulning av platene en underordnet rolle.

Akrylglass er også lett å bearbeide, og det kan bindes kjemisk sammen med andre plastmaterialer for å skape holdbare forbindelser uten svake punkter. Akrylglass kan også produseres med antirefleksinterferensoptikk og kan sammenlignes med museumsglass når det gjelder forholdet mellom pris og ytelse.

En annen viktig fordel med akrylglass er den svært høye UV-beskyttelsen på 90 %. Slik blir bildet godt beskyttet fra å blekne, også ved mye sollys.

Tips: Direkte sollys på bilder bør alltid unngås hvis det er mulig, fordi farger og papir tar skade av sollys. Selv de beste UV-beskyttelsesglassene kan ikke beskytte bildet 100 % mot de energirike fotonene fra solen. Dette er grunnen til at museer for det meste stiller ut bildene sine i mørke rom med kunstig lys. Se mer under »UV-beskyttelse på bildeglass

Alt i alt gir akrylglass den samme fargeglansen som museumsglass kombinert med fordelene ved kunstglass, noe som gjør det til et overlegent alternativ til floatglass.

De mest kjente akrylglassene er forresten merkeglassene Plexiglas®. Mange bruker imidlertid Plexiglas® som synonym for akrylglass. En liten merknad: Ikke alle akrylglass er Plexiglas®, men alle Plexiglas® er akrylglass.

Akrylglass finnes også som antirefleksglass. Kunstglasset fra merket Mira har også en matt og en reflekterende side. Dette betyr at det eventuelt også kan brukes som antireflekterende glass hvis den matte siden vendes oppover.

Ulemper med polystyren- og akrylglass

Det finnes imidlertid to ulemper med kunstglass: Kunstglass er svært sensitivt for riper. Derfor er det fra fabrikken belagt med en tynn beskyttelsesfilm på begge sider, som fortsatt er på når glasset skjæres til. Dersom du bestiller en bilderamme med kunstglass, må du som regel først og fremst fjerne beskyttelsesfilmen på begge sider av platen. Eventuelle riper og striper vil for det meste kun være på beskyttelsesfilmen og trenger sjelden gjennom til glassplaten.

Tips:Skulle du likevel få grunne riper i kunstglasset, kan disse fjernes ved å påføre en spesiell poleringspasta og deretter polere. Ved rengjøring bør du altså alltid passe på å bruke en myk klut og trygge rengjøringsmidler.

En annen ulempe er den elektrostatiske oppladingen, som trekker til seg støv og fine partikler. Du bør ikke bruke kunstglass på kulltegninger eller pastellarbeid og blyantskisser, da elektrostatisk opplading av pigmentpartikler fra bildet kan trekke mot bildeglasset.

Normalt antirefleksglass har en fin og matt overflate, som sprer lyset og dermed reduserer direkte refleksjoner til et minimum. Museumsglasset har derimot en ytterst ripefast interferensoptisk antirefleksjon, det vil si at det er påført svært tynne lag som filtrerer og nøytraliserer innfallende lysbølger. Denne form for antirefleksjon fungerer som et brilleglass.

Glasset er derfor nærmest usynlig og oppdages knapt i en bilderamme. Fargegjengivelsen er også svært autentisk, selv under mindre optimale belysningsforhold. Med et belegg av museumsglass kan i tillegg opptil 99 % av de forskjellige UV-beskyttelsesnivåene realiseres. Slik forener det praktisk talt usynlige museumsglasset en uforfalsket bildeglede med en langvarig beskyttelse mot skadelige UV-stråler.

Selv om museumsglasset er nærmest usynlig og reduserer refleksjoner til et minimum, er også det beste museumsglasset kun 99 % og ikke 100 % blendingsfritt. Derfor er direkte lyskilder likevel gjenkjennelige på glasset. Når man ser direkte på det, kan man nesten ikke se noen refleksjoner, men ser man på det fra siden, ser man imidlertid lave restrefleksjoner. I direkte lys gir belegget en farget refleksjon, som kan være grønnlig eller noen ganger også blålig.

UV-beskyttelsen er heller ikke 100 %. Et glass med UV-beskyttelse forsinker imidlertid blekingen og gulningen betydelig. Derfor er rommene i museene ekstra mørklagte og uten dagslys, til tross for UV-glasset. Men én ting skal du vite: Den optiske og konservatoriske gevinsten fra museumsglass til normalglass er likevel enorm!

Tips: Dersom du primært er ute etter UV-beskyttelse, er et vanlig akrylglass et rimelig alternativ til museumsglass. Fordi akrylglass har en svært høy UV-beskyttelse på rundt 90 %, noe som allerede ligger i den øvre ligaen av UV-museumsglass.

For mange kunstelskere er den høye prisen på museumsglass fortsatt et hinder for å velge det overlegne bildeglasset.Før ble museumsglass kun brukt til innramming av verdifull kunst. Med årene har det imidlertid kommet stadig flere produsenter med nye bearbeidingsteknikker på markedet. På den ene siden har disse forbedret kvaliteten, og på den andre siden har den gjort glasset overkommelig for kunstkjennere. I mellomtiden har produksjonskostnadene sunket betraktelig, og prisene har nå blitt overkommelige også for privatkunder. Derfor har museumsglasset med sin konservatoriske beskyttelse blitt et attraktivt alternativ til vanlig antirefleksglass, og brukes i økende grad også til innramming av kunsttrykk og fotografier.

Tips: Museumsglass UV 70 er det beste kompromisset av pris og ytelse. Her får du et interferensoptisk antireflekterende hvitt glass med økt UV-beskyttelse. Museumsglass UV 70 er allerede tilgjengelig fra mange markeder, det er optimalt antireflekterende og har en utmerket glans. Det har riktignok ingen konservatorisk beskyttelse, men er imidlertid betydelig rimeligere enn UV90- eller UV99-museumsglass, med sammenlignbar antirefleksjon.

Interferensoptisk antireflekterende bildeglass reflekterer knapt lyset, siden overflatene blir bearbeidet. Produksjonsprosessen er annerledes: Glassprodusentene gjør overflaten ru, enten ved hjelp av mikroskopisk etsing eller valser, eller de belegger glasset med syltynne lag. Disse lagene hindrer at bestemte lysbølger når øyet. Slik blir det nærmest usynlig for den som betrakter bilderammen. Det spesielle antirefleksbelegget reduserer forstyrrende lysrefleksjoner til et minimum på 1 %.

Når det gjelder temaet UV-beskyttelse, kan man gå vitenskapelig svært dypt. Hvilke aspekter er viktige for valget av det riktige bildeglasset? I tillegg til lyset som er synlig for oss, inneholder solstråler en andel som er usynlig for oss, det såkalte ultrafiolette lyset, bedre kjent som UV-stråler.

UV-strålingen trenger også gjennom bildeglasset. Hvor mye som trenger igjennom, avhenger av glassplatens beskaffenhet. UV-stråler er det som forårsaker de mest graverende skadene på alle slags bildebærere. Mens avispapir gulner i løpet av få dager i dagslys, har moderne papir og farger blitt mer resistente. UV-beskyttelse bidrar til langsiktig fargestabilitet, spesielt i områder som er eksponert for dagslys og mot vinduer. Lang fargeekthet betyr imidlertid ikke at det ikke kan oppstå skader på bildet, det tar bare lengre tid.

Mens normalglass kun filtrerer 40–50 % av UV-lyset, tilbyr museumsglassene i graderinger en forhøyet UV-beskyttelse på opptil 99 %.

Dette bør man imidlertid merke seg: Direkte sollys på bildebærere bør man alltid unngå, særlig når det gjelder kunst av høy kvalitet. Langvarig eksponering for direkte sollys kan forårsake små skader, selv bak et glassprodukt med høy UV-beskyttelse.

Det finnes mange grunner til at det lønner seg å velge glass med høy UV-beskyttelse. Til disse hører ikke bare enhver type originaler, for eksempel kunstverk som ikke kan reproduseres eller dokumenter som er vanskelig å gjenskaffe, men også bildebærere som har affeksjonsverdi for deg og som bør beskyttes mot falming eller gulning. I tillegg behøver noen materialer og medier en UV-beskyttelse, siden de generelt sett er følsomme for langvarig eller direkte sollys.

Med dette akrylglasset i museumskvalitet går du for et utmerket akrylglass som har mange positive egenskaper. Optium Museum Acrylic^® er lett, bruddsikkert, interferensoptisk antireflekterende, antistatisk, ripefast og gir høyest mulig UV-beskyttelse. Dermed egner det seg utmerket for krevende og konservatoriske innramminger.

Den interferensoptiske antirefleksjonen gir en unikt optisk effekt som gjør bildeglasset nærmest usynlig og gjengir fargene, kontrastene og konturene på en uforfalsket og strålende måte. Refleksjoner blir redusert til et minimum på under 1 %.

UV-beskyttelsen er på over 99 %, så dette akrylglasset beskytter dermed bildet ditt maksimalt mot skadelig ultrafiolett stråling. Fargene og lysstyrken til kunstverkene dine bevares spesielt lenge.

I motsetning til tradisjonelt akrylglass er dette museumsglasset antistatisk og egner seg perfekt for kunstverk med en sensitiv overflate. Slik trekker det ikke til seg for eksempel kritt- og kullpartikler eller løse pigmenter fra bildet. Selv de fineste partiklene av trestøv og bladgull fra barokke trerammer fester seg ikke til denne platen.

En annen forskjell fra tradisjonelle akrylglass er den unike overflaten, som er ekstremt ripebestandig. Der andre kunstglass etterlater seg permanente riper av selv den minste slitasje, forblir dette Optimum-akrylglasset uskadet, noe som gjør det ekstremt motstandsdyktig mot rengjøring med kluter og rengjøringsmidler.

Flotte minner bør vare et helt liv – med Optium Museum Acrylic^® gjør de nettopp det. Se videoen nedenfor og lær hvorfor det er slik.

Er du interessert i Optium Museum Acrylic^®? Ta kontakt med oss. Vi hjelper deg mer enn gjerne!

ESG er forkortelsen for herdet sikkerhetsglass og er særlig kjent for bruk til bilvinduer og glass- og dusjdører. Dette glasset er svært robust og tåler støt og slag. Dersom glasset knuses, oppløses ESG til bitte små glassdeler som forhindrer skade. Ulempen er den høye vekten. Det herdede glasset som brukes til bilderammen, er 4 mm tykt og dermed dobbelt så tykt og tungt som tradisjonelt glass. Den massive byggemåten og den tunge vekten gjør ESG-glasset for tungt og tykt for mange bilderammer. I tillegg er det omstendelig å bearbeide, og derfor er bilderammer sjeldent utstyrt med ESG-glass.

Med VSG dreier det seg om laminert sikkerhetsglass. I motsetning til ESG går ikke glasset i stykker i små deler, men forblir helt også ved skade. Den innlemmede folien forhindrer at glasset går i stykker i enkelte skår. VSG blir for eksempel brukt til frontruter på biler. Mirogard Protect von Schott har skapt seg et navn i museer som laminert sikkerhetsglass for bilderammer. Selv ved vandalisering er bildet beskyttet og kan ikke ødelegges av eventuelle glasskår.

ESG og VSG brukes hovedsakelig i offentlige rom, der skadelige glassplater og -skår ikke kan utgjøre en fare for mennesker og kunstverk.

  Til oversikten

Temaet bilderammeglass må heller ikke undervurderes når det gjelder forebyggende brannvern. Særlig offentlige institusjoner blir stadig oftere oppfordret til å anskaffe brannsikre bilderammer i brannklasse B1, og til og med A1 for rømningsveier. Her finnes det også forskjellige sertifiserte brannsikre rammer å få kjøpt, riktignok utelukkende med knuselig, ekte glass eller med dyre og tunge ESG-glass. Ekte glass har mineralsk opprinnelse og er som aluminiumsrammene på huset naturlig brannsikkert. Bruddsikre og lette akrylglass derimot, som ofte kreves i offentlige institusjoner, er som kunststoffglass naturlig brennbare eller utvikler en sterkt giftig røyk og kan derfor ikke sertifiseres.

Offentlige institusjoner står derfor overfor et dilemma: Restriksjoner krever ofte brannsikre bilderammer og bruddsikre bildeglass, noe som ikke er mulig på de fleste modellene. Siden ESG ikke er et standardglass og i tillegg er svært tungt, tykt og dyrt, blir det bare brukt til noen få brannsikre rammer.

  Til oversikten

Før hver innramming anbefaler vi deg å rengjøre bildeglassene, med unntak av kunstglassene. For normal- eller antirefleksglass samt ESG og VSG anbefales et tradisjonelt rengjøringsmiddel for glass eller bare vann. Her kan du egentlig ikke gjøre mye feil, siden dette glasset kan sammenlignes med vindusglass.

Museumsglasset har et belegg der rester av rengjøringsmiddelet lettere kan bli synlig. Her bør platen bare rengjøres med rent vann, eventuelt med litt sprit. Eller du kan polere glassene uten fuktighet med en myk klut

Kunstglass er derimot ganske følsomt, og på dette kan du ikke bruke alkohol- eller løsemiddelbaserte eller skurende rengjøringsmidler. Rent vann og en tørr eller lett fuktig bomulls- eller mikrofiberklut er egnet for dette, og enda bedre er en spesiell akrylglassrenser i kombinasjon med en antistatisk klut.

  Til oversikten