Blindrammer for lerreter
Blindrammen – den bærende strukturen på et lerret
Har du et akryl- eller oljemaleri eller et trykk på lerret som du ønsker å henge opp? Da bør du først spenne opp bildet på en blindramme, fordi det er bare da du kan henge opp bildet med eller uten ramme. Med en blindramme dreier det seg altså ikke om en klassisk bilderamme, men om den bærende strukturen til et lerret. Finn ut mer om hvilke fordeler blindrammen har og hvordan du spenner opp lerretet på riktig måte.
Det oppstår et kunstverk på blindrammen
Blindrammen er den bærende strukturen til et maleri, den er enkel å montere og gjør det mulig å henge det opp med eller uten ramme. For kunstnere har blindrammen dessuten en spesiell betydning, fordi den totale skapelsesprosessen til et lerretmaleri vanligvis begynner med denne:
- Kunstneren spenner det umalte lerretet opp på blindrammen.
- Lerretet blir grunnet med en blanding av gips og kritt (gesso).
- Bildet oppstår, nå finner den kunstneriske skapelsesprosessen sted.
- Til slutt påfører kunstneren transparent ferniss for å beskytte fargen.
Blindrammen er altså et viktig grunnlag for alle som ønsker å skape bilder med akryl- eller oljefarger.
I nettbutikken har vi forresten blindrammer med oppspente lerret, i tillegg til skreddersydde løsninger. Lerretene er allerede grunnet, slik at du ikke trenger å kjøpe gesso.
Dette består en blindramme av
Et blindramme-sett inneholder bare få deler: Grunnstrukturen på en blindramme består alltid av fire trelister (også kalt vinkelben), som for det meste består av furu- eller grantre og sjeldnere av eiketre. Takket være et praktisk not og fjær-system kobles disse fire trelistene sammen. Større blindrammer får ekstra stabilitet med tverrstivere i midten. En enkelt tverrstiver heter stag, og enda større blindrammer blir stabilisert med et kors eller til og med et dobbelt kors.
Små trekiler som har gitt navn til blindrammen, slås inn med en hammer på innsiden av rammen, slik at den ene siden av rammen beholder formen og lerretet sitter stramt på den andre siden. Derfor er innfestingen av spennkilene det siste trinnet av monteringen, etter at lerretet er strukket opp. Du trenger ikke lim eller spiker, verken for monteringen av blindrammen eller for den etterfølgende oppspenningen av lerretet. Og bra er det: Syreholdig lim kan på sikt angripe og skade lerretet og bildet.
Hvilke øvrige fordeler har montering uten spiker og lim?
- Blindrammelistene kan tas fra hverandre og byttes ut med nye.
- Du kan når som helst slå kilene dypere inn i listene og dermed etterstramme lerretet.
- Lerretet blir festet på listene med små stifter. For eventuell demontering fjerner du stiftene ganske enkelt med en tang.
Takket være monteringssystemet med not og fjær består en lerretsramme av kun få elementer som når som helst kan byttes ut.
Lage blindrammen selv eller kjøpe den?
Trelistene danner det grunnleggende rammeverket og bør oppfylle bestemte krav. De bør være stabile, men ikke stive – bartre er ideelt siden det på grunn av den høye andelen av harpiks er mykere, altså lettere å bøye, og dermed gjør monteringen enklere. Av stabilitetshensyn anbefaler vi dessuten lister i massivtre og ikke blandet treverk, særlig ikke MDF.
Det spesielle med blindrammelister er gjæringen. Spesielle maskiner, såkalte blindrammefresere, freser not og fjær i endestykkene av listene. Dermed passer listene i 90-graders vinkel akkurat inni hverandre og holdes godt fast. Større lerreter med lengre lister stabiliseres av blindrammeprodusenten med en tverrstiver, et såkalt stag, som et kors eller dobbeltkors, avhengig av format. Tverrstagene stikkes enkelt inn i blindrammelistene – leverandørene våre freser noten for disse i midten av listene.
En annen fordel med maskinelt fremstilte blindrammelister er den spesielle profilen, som har en avrundet ytterkant. Hvorfor er denne detaljen så viktig? Lerretet blir senere strukket og strammet rundt dette punktet. Jo rundere ytterkanten er, desto mindre strekkes lerretstoffet og desto lavere er faren for at fargene på olje- og akrylmalerier får sprekker eller smuldrer opp.
Sist, men ikke minst bør det påpekes at alle blindrammelistene fra leverandørene våre har en standardprofil, som er mellom 1,8 og 2,0 centimeter høy og mellom 4,0 og 4,2 centimeter bred for mindre formater (f.eks. blindrammer på 40 x 50). Blindrammelister som er tiltenkt større lerreter, f.eks. blindrammer i 120 x 80, er større og bredere. De passer tilsvarende til lerreter med standardmål, slik at du raskt vil finne en lerretsramme i riktig størrelse.
Det er naturligvis også mulig å lage en blindramme selv. De maskinelt fremstilte blindrammelistene er riktignok for det meste rimeligere, lettere å montere og senere bytte ut med nye. Leverandørene våre kjenner kundenes behov takket være flere tiår med erfaring. Produktene er derfor de beste du kan finne på markedet. Har dere et lerret med spesialmål? I dette tilfellet er det heller ikke nødvendig å lete etter de riktige listene i jernvarehandelen for så å møysommelig begynne å spikre og lime.
Hos oss kan du også bestille blindrammer etter mål for lerretet i spesialformat. Leverandørene våre skjærer til listene med millimeternøyaktighet.
Når begynte kunstnere å bruke blindrammer?
Vi kan bare tenke oss hvilken revolusjon blindrammen utløste i kunstverdenen … I middelalderen og frem til renessansen brukte særlig kirken og adelen malere for å utsmykke kirkene og boligene med sakral kunst. Bildene oppsto som freskomalerier eller som altertavler i tre. Opphavsmennene til mange av kunstverkene fra denne epoken er i dag ukjente, og navnene er ikke angitt. Kunstnerne forble anonyme, og i stedet vet vi navnet til oppdragsgiverne.
Dette endret seg i renessansen, da trelister for tekstile bildebærere for første gang entret scenen. Disse trestrukturene var svært like dagens blindrammer, bare at trelistene ble spikret sammen i stedet for satt sammen. Likevel markerte de en endring innenfor kunstverdenen. Fra dette tidspunktet oppsto kunsten ikke lenger utelukkende på vegger eller tunge altertavler i tre, men ble «mobil». Kunstneren kunne nå bære maleriene sine og markedsføre dem mange steder, noe som gjorde at han steg mer og mer frem fra anonymiteten og med stolthet kunne signere kunstverkene med navnet sitt (tenk for eksempel på den berømte tyske maleren AD, Albrecht Dürer).
Fra renessansen var altså kunstneren ikke lenger en utøvende maler, men fremstilte seg selv som et geni og ble en selvstendig forretningsmann med verksted og ansatte (Rafael og Michelangelo er andre berømte eksempler). På 1700-tallet oppstod endelig blindrammen, antakelig i den fransk-nederlandske regionen, med not og fjærsystemet og akkurat slik som kunstnerne bruker den i dag. Blindrammene forenklet handelen med malerier, fordi lerretet straks kunne fjernes fra strukturen og rulles sammen. I tillegg var blindrammelistene mer kompakte enn de tidligere spikrede trestrukturene. Canalettos utsikter av italienske byer og landskap, som var svært populære på denne tiden, illustrerer denne utviklingen. Bildene til den venetianske maleren nådde helt fra lagunebyen og ut til hele Europa.
Jeg har en blindramme uten lerret – hva gjør jeg videre?
Så snart du har de løse listene med spennkiler pluss eventuelle tverrstivere i hus, men ikke vet hvordan du skal montere dem, kan du ta en titt på videoen vår.
I magasinartikkelen “Montere blindramme” forklarer vi steg for steg hvordan du gjør dette.
Deretter spenner du opp et lerret på blindrammen. I videoteket vårt har vi også en praktisk veiledningsvideo om temaet “Å spenne opp en blindramme”. Ønsker du å lese om alle arbeidstrinnene? I magasinet vårt finner du svar på alle spørsmålene dine.
Teamet vårt hos AlleRammer.no ønsker deg lykke til!
